Annabel Pitcher
Søsteren min på peishylla
Cappelen Damm, Oslo 2011
Familie og vennskap
Jamie misser eine søstera si under
terrorangrepet 9/11, og familien går i oppløysning. Faren legg alle muslimar
for hat og søkjer trøyst i flaska, eller flaskene. Mora finn seg ein ny mann og
flyttar saman med han. Jamie og søstera Jas tek vare på kvarandre så godt dei
kan. På skulen vert Jamie mobba, både fysisk og psykisk. Han vert banka opp på
skulevegen og urettmessig skulda for tjuveri. Han får ein ven, ei jente. Ho er
sjølvsagt muslim.
Jamie slit mykje med dårleg samvit. Han
har ikkje gråte sidan søstera døydde. Han var berre fem år og hugsar henne
knapt. Han bryt det fjerde bodet som læraren seier er det viktigaste. Korleis
kan han ære faren når han er vener med ein muslim?
Når Daniel, som er verste mobbaren og
ein til legg klokkene og nokre smykker i sekken til Jamie og skuldar han for å
ha teke dei, er det Sunya som kjem på den perfekte hemnen.
Jamie scorar sigersmålet i ein fotballkamp
og vert helten. Daniel bankar han opp så han nesten ikkje greier å gå heim.
Jamie må berre ikkje tru at nokon likar han fordi han har scora eit fillemål.
Sunya vil finne ein måte å ta hemn over Daniel, men Jamie seier nei. Han vil
gjerne ta hemn, men han vil helst vere så tøff at han klarar det sjølv.
Kanskje treng ikkje alt vere heilt
perfekt. Kanskje det held at ein gjer så godt ein kan. Greitt nok er kanskje
godt nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar