Når eg ser musikkvideoar på nettet, vert
eg ofte oppteken av korleis musikarar og artistar spelar i lag. Nokre er totalt
hovudperson og reknar med at dei ande følgjer med det dei sjølve gjer. Andre
spelar i lag, ser på kvarandre og tek omsyn til kvarandre. Dei er heile tida
medvitne om kvar dei andre er og om dei spelar «på lag». Dei veit at dei andre er med og gjer jobben. Dei
dreg ikkje lasset åleine. Dei største artistane har ikkje behov for å stå
åleine i rampelyset og skine. Dei
deler æra med medarbeidarane.
Difor har eg ofte tenkt at eg har lyst til å oppleve Anne Grete Preus på ein konsert. Det var ein som sa at det som imponerte mest med henne var at ho var så flink til å dele æra med musikarane sine. Ein sjølv vert ikkje mindre av å framheve andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar